NHO Ung

  • Mathilde Carlsen og William Hornslien fra Majorstuen skole. Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen.
    Mathilde Carlsen og William Hornslien fra Majorstuen skole. Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen.
  • Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen.
    Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen.
  • Andreas Moen Solem er en av de fem elevene i klasse 10c på Majorstuen skole som vil studere realfag. Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen.
    Andreas Moen Solem er en av de fem elevene i klasse 10c på Majorstuen skole som vil studere realfag. Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen.
  • Jonas Vørrang Jam vil ha en morsom jobb med lang utdannelse. Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen.
    Jonas Vørrang Jam vil ha en morsom jobb med lang utdannelse. Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen.
  • Det vil nok bli et godt arbeidsmarked for ingeniører sier Sveinung Skule, NIFU-direktør. Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen.
    Det vil nok bli et godt arbeidsmarked for ingeniører sier Sveinung Skule, NIFU-direktør. Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen.

De håpefulle

Stadig flere jobber krever høy kompetanse. For elevene i 10c på Majorstuen skole gjelder det å velge riktig.

Hvor mange av dere har lyst til å bli ingeniør? Fem hender strekkes i været i klasse 10c på Majorstuen skole i Oslo. Vi er samlet i naturfagrommet hvor lærer Hans Flod nettopp har demonstrert diffusjon og osmose med potet og salt. De fleste elevene følger interessert med. De er, ifølge læreren, en veldig realfaginteressert klasse. Likevel er det bare gutter i klassen som har bestemt seg for å gå videre i den retningen.

Vil bli sivilingeniør

– Jeg har alltid interessert meg for naturfag og liker fysikk og kjemi. Jeg har lyst til å bli sivilingeniør fordi det virker som et spennende yrke med gode lønninger, sier Andreas Moen Solem (15).

Han har lest at det er stor etterspørsel etter ingeniører i Norge. Det har påvirket utdanningsvalget:
– Jeg har jo ikke lyst til å utdanne meg til noe det ikke er behov for, sier han. Han ser for seg en lang utdanning, og er ikke fremmed for å ta en doktorgrad i etterkant. Det er bra, ifølge direktør for NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning), Sveinung Skule.

– Det vil nok bli et godt arbeidsmarked for ingeniører. Både fordi ingeniørstanden består av ganske voksne folk, og at flere næringer, blant annet innen olje- og gassindustrien, ønsker flere med ingeniørkompetanse, sier Skule.

– Men gitt at velferdssamfunnet utvikler seg videre, vil det være behov for alle typer utdanning. Den norske modellen, med små lønnsforskjeller og sterke fagforeninger, er bra for et kunnskapsbasert arbeidsliv. Det skaper høy etterspørsel og høyt tilfang av folk med høyere utdanning.

Ifølge NIFU er det stor etterspørsel etter folk med ferdig doktorgrad. Arbeidsgivere ønsker folk som kan løse problemer på høyt nivå. Høykompetente arbeidstakere er attraktive i arbeidslivet fordi de driver utvikling og innovasjon på arbeidsplassen og bidrar til høy produktivitet. Hva vil du anbefale dagens studenter?
– Hvis man ikke ønsker en lang utdanning, er fagutdanning et godt alternativ. Vi trenger mange av dem i fremtiden. I tillegg kan man velge å utdanne seg videre via Y-veien, en utdanningsmulighet jeg håper vil bli bygget ut videre.

Arbeidsgivere ønsker folk som kan løse problemer på høyt nivå.

Nesten 65 prosent av realistene får fast, relevant heltidsjobb rett etter utdanning, under 30 prosent av humanistene får det samme, viser ferske tall fra NIFU. Men - majoriteten av de som velger høyere utdanning velger andre fag enn realfag. Fagfolk enes om en ting: Det vil være en stor fordel å ha høyere utdanning i årene fremover.

Alltid likt å lage ting

Jonas Vørrang Jam (16) er en av dem som liker realfag og ikke er redd for mange år på skolebenken. – Jeg har alltid likt å lage og mekke ting; åpne støvsugeren for å se hvordan den så ut inni og sånn, forteller han. Begge foreldrene er sivilingeniører, og selv har han lyst til å bli sivilingeniør eller dataingeniør. – Det er viktig å ha en god utdannelse. Jeg vil ha en jobb som både er morsom, trygg og som det er behov for, sier Jonas. Han kunne godt tenke seg å jobbe innen oljeindustrien, for eksempel i Statoil.

Ifølge Skule vil det bli et tøffere arbeidsmarked for folk som bare har fullført ungdomsskolen eller bare har allmennfaglig studiekompetanse. Skule tror ikke at det blir mindre behov for serviceyrker, med vår økte velstand vil flere ha råd til hjelp i huset og færre vil bruke tid på å vaske bilen sin selv. Men her vil nordmenn møte hard konkurranse fra arbeidsinnvandrere fra hele Europa.

Hva avgjør unges utdanningsvalg?

Maria Vetleseter Bøe er forsker ved Naturfagsenteret ved Universitetet i Oslo og har vært prosjektleder for forskningsprosjektet Vilje-con-valg, som har sett på hvilke faktorer som spiller inn når ungdom skal velge utdanning og yrke. Ifølge hennes resultater er det to ting som er avgjørende for elever i videregående skole: interesse og nytte. Med tanke på fremtidig jobb, sier både elever i videregående skole og i høyere utdanning, at interesse, selvrealisering, jobbsikkerhet og god lønn er viktig.

– For å få ungdom til å velge klokt, er det viktig å legge vekt på at de kan realisere drømmene sine og få brukt interessene og evnene sine i arbeidslivet, også innenfor realfag. Selvrealisering er veldig viktig for ungdom, mange som sier at de vil «jobbe med noe som er viktig for samfunnet», oppgir at de vil studere medisin. Utfordringen for realfagene, er å vise at man kan jobbe for eksempel i oljebransjen og likevel gjøre noe samfunnsnyttig og hjelpe andre mennesker. Her bør man vise at denne type utdanning er med på å sikre norsk velferd, bygge trygge plattformer og hindre oljekatastrofer, for eksempel. Mange ungdommer tenker ikke på realfag som et sted for idealisme og kreativitet.

Hvorfor er det slik? – Det handler nok mye om hvordan fagene er undervist i skolen og at mange har stereotypiske oppfatninger av realfagstudenter. Her trenger vi noen nye idealer, sier Vetleseter Bøe og trekker frem programleder Jo Røislien, som har ledet programmet «Siffer» på NRK og har doktorgrad i statistikk fra NTNU. – Han viser at man kan være kul og jobbe sosialt og kreativt innen realfag.

Drøm og fornuft

Hva kan utdanningsstedene gjøre? – Først og fremst må man kvitte seg med inntrykket at studentene må velge mellom drøm og fornuft. Her dukker det heldigvis opp noen nye idealer i mediebildet, og som utfordrer stereotypien, for eksempel rosabloggeren Sunniva som tar doktorgrad i kjernefysikk og elsker rosa, og Andreas Wahl som er fysiker med eget vitenskapsshow – som vi også så som paneldeltaker i Lyngbø og Hærlands Big Bang.

Har du noen konkrete råd? – Utfordringen til mange realfag er at mange studenter ikke vet hva de kan bli med utdanningen. Derfor bør skolene utvikle nettsidene sine slik at studentene kan klikke på de forskjellige utdanningene og lese om forskjellige folk som har fått spennende jobber med bakgrunn i den samme utdanningen.

Gledelig utvikling. NTNU opplevde i vår en økt interesse. I år var det 11 945 søkere som hadde NTNU som førstevalg, viser tall fra Samordna opptak. Det er en økning på 2,65 prosent fra i fjor. I tillegg er det stadig flere kvinner som ønsker seg til sivilingeniørfaget: 22 prosent flere i år enn i fjor.

Hvem har ansvaret for at studentene velger riktig utdanning? – Det er ikke bare undervisningsstedene som har ansvar for at det utdannes for få ingeniører i dag. Arbeidsgiverne må også ta sin del av ansvaret, mener NIFU-direktør Sveinung Skule. Han mener at arbeidsgiverne må vise frem at det finnes mange attraktive arbeidssteder med gode karrieremuligheter når man velger realfag.

Relevant arbeidserfaring

Han har ett råd til studentene: – Skaff deg relevant arbeidserfaring i studietiden. Og her må utdanningsstedene tilrettelegge for at studentene har mer kontakt med arbeidslivet underveis. Samtidig må de store bedriftene åpne for at studentene kan gjøre oppgavene sine i tett samarbeid med dem, mener Skule. Han vil ikke svartmale fremtiden for norske studenter som ikke velger realfag.

Det er ingen i 10c på Majorstuen skole som har lyst til å ta fagbrev. – Kan du ikke heller spørre om noen har lyst til å bli noe innen idrett? er det en som spør. Og får svar av fem hender som skyter i været.

Artikkelen stod på trykk i NHO-magasinet 02/12.