NHO Ung

  • Ane Karine Naaden går andre året på MS Gann. Propellen på uniformsskulderen forteller at hun hører til i maskinen. Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen.
    Ane Karine Naaden går andre året på MS Gann. Propellen på uniformsskulderen forteller at hun hører til i maskinen. Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen.
  • Alfred Høyning fra Fredrikstad mener skolegangen får en ekstra dimensjon når den foregår på et ekte skip. Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen.
    Alfred Høyning fra Fredrikstad mener skolegangen får en ekstra dimensjon når den foregår på et ekte skip. Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen.
  • Elevene bor om bord, og alle har egen lugar. Anna Molvær har satt sitt eget personlige preg på sine tilmålte kvadratmeter. Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen.
    Elevene bor om bord, og alle har egen lugar. Anna Molvær har satt sitt eget personlige preg på sine tilmålte kvadratmeter. Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen.
  • Skoledagen består i tillegg til vanlige skolefag, også av praktiske oppgaver. Bak Henning Pettersen, foran Alfred Høyning. Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen.
    Skoledagen består i tillegg til vanlige skolefag, også av praktiske oppgaver. Bak Henning Pettersen, foran Alfred Høyning. Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen.
  • Fellesskapet er viktig. Ane Karine og Eivind er skjønt enige om at miljøet om bord er veldig godt. Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen.
    Fellesskapet er viktig. Ane Karine og Eivind er skjønt enige om at miljøet om bord er veldig godt. Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen.

Flytende skolegang

Når timeplanen din inkluderer oppgaver som rorvakt, bysse­tjeneste og fortøying – da går du ikke på noen vanlig videregående skole. Du er antakelig elev på skoleskipet Gann.

MS Gann er det største av Norges to skoleskip, og er på alle måter en vanlig videregående skole. Rent bortsett fra at den er helt uvanlig. Elevene bor om bord og har ulike oppgaver på skipet, i tillegg til skolefag. Inntil to måneder i året er de dessuten på tokt.

– Det er toktene som er stas. Da får vi virkelig prøvd hvordan det er å jobbe til sjøs. Dessuten får vi jo sett nye steder. Vi kommer nettopp fra Danmark, og i fjor var vi både på Shetland og i Latvia, forteller Ane Karine Naaden, som er andreårs elev på Gann. Også broren hennes har gått på Gann.

– Tokt er fint, og så er det jo gøy å mekke, da, skyter Anna Molvær inn. Hun trekker gjerne i blå kjeledress og går ned i maskinen.

Motormann eller matros

I 65 år har skoleskipet Gann utdannet sjøfolk. Dagens skip er det sjette i rekken, og om bord lever, arbeider og lærer 120 elever. Erfarne sjøfolk gir praktisk og teoretisk opplæring, men det er også vanlige faglærere om bord. 14 fylker er representert med elever om bord, forteller rektor Per Inge Veggeland, en -engasjert mann med hjerte for fagutdanning.

En av skipsfartsnæringens største utfordringer er behovet for kvalifisert arbeidskraft. Norge er fortsatt en stolt sjøfartsnasjon, og elevene har gode fremtidsutsikter. Den maritime næringen står for åtte prosent av næringslivets verdiskaping i Norge og er en viktig bidragsyter. I Norge har vi to skoleskip der elevene kan ta videregående opplæring med tanke på en fremtid på sjøen: MS Gann og MS Sjøkurs. Og elevene står i kø for å komme inn.

– Vi har to linjer på skoleskipet Gann; VG1 Teknikk og industriell produksjon (TIP) og VG2 Maritime fag. De som går teknikk og industriell produksjon får tittelen motormann når de har gått læretiden og tatt fagbrev, forteller rektor. Skjønt, motormann – navnet er nok litt misvisende. Både Anna og Ane Karine har en brodert propell på uniformsskulderen, det vil si at de ser for seg en fremtid i maskinen.

– Vi er faktisk ganske mange jenter som velger motoren. Det er større andel jenter på VG1 enn på VG2. Kanskje skyldes det at denne linja gir noen flere valgmuligheter. Du kan gå hele veien til maskinsjef, men du kan også velge blant en mengde jobber på land, sier Anna. Med TIP i bunnen kan du gå videre og bli for eksempel bilmekaniker, industri-mekaniker eller verktøymaker, for å nevne noe.

Med anker på skulderen

De som velger VG2 Maritime fag med fordypning dekk, har planer om en jobb på dekk eller på broen – først som matros, og etter hvert kanskje som styrmann eller kaptein.

– Jeg har bare alltid likt sjøen, sier Alfred Høyning,- en unggutt med det broderte ankeret i gull på uniformsskulderen som forteller at han går på VG2-dekk. Fredrikstadgutten har vokst opp med havet utenfor stuedøra og sommerferier i familiebåten. Ut over det, har han ingen tilknytning til sjøen.

Da er det annerledes med hordalendingen Eivind Østebøvik Eriksen. Han har hele slekta til sjøs. Det samme har lofotværingen Henning Pettersen.

– Alle på pappas side er fiskere. Men pappa har gått over i offshore. Kanskje ender jeg også der, men først vil jeg skaffe meg erfaring på skip – på supplyskip, sier Henning.

Elevene har altså svært variert bakgrunn, noe mangfoldet av dialekter også vitner om. Likevel er miljøet om bord veldig bra, ifølge ungdommene.

– Vi lever tett – på godt og vondt. Det blir som et lite samfunn. Vi blir veldig fort en sammensveiset gjeng, og vi blir godt kjent. Og ja, det blir noen kjærestepar, sier Henning med en liten latter.

Godt rykte

Det kan bli ganske lange skoledager for elevene på Gann. I tillegg til vanlige skolefag som norsk, matte og samfunnsfag, har de både rorvakt og byssetjeneste, blant mye annet. – Ja, det kan bli ganske lange dager, men til gjengjeld er det ikke så mye lekser. Og vi lærer så mye! Det er noe helt annet å få prøve seg i reelle situasjoner på et ekte skip. Du kan jo ikke stå til rors på land, påpeker Alfred.

Elevene på Gann har godt rykte i bransjen. Etter endt skoletid skal de gå to år i lære, og bedriftene står som regel i kø for å sikre seg en Gann-elev. Det gjør rektor Per Inge Veggeland glad.

– Det er jo litt kjekt å kunne si til en 16-åring at «gjør du en god jobb her og i læretiden, så får du jobb», sier han. Veggeland forteller om motiverte elever og ingen frafallsproblematikk. – Dessuten er det kort vei fra skole til yrkesliv, her er det learning by doing som gjelder. Skipet er jo ikke bare en båt, det er et pedagogisk verktøy, sier den engasjerte rektoren.